Treffvertene Bjørn Viggo og Tine satte opp markise og vegger umiddelbart etter at de parkerte bobilen sin. Deretter fikk vi være med på full rulle fra fredag til søndag.
Av Bjørn Egil Jakobsen
«Vi skal på høsttreff i helga. Vil du være med», spurte Bjørn Viggo Halvorsen på telefon. Det er fredagsformiddag, og han er visepresident i Sentralstyret til NBCC. I Vestfold Søndre er han også leder.
Artikkelforfatter er nytilsatt redaktør i Bobil og Caravan Magasinet, og både bobil og kone var denne fredagen med til hovedkontoret til NBCC i Sørumsand. Så det passet fint å legge helgeturen til Hokksund.
Treffvertene
Et par timer senere var vi på vei. Bobilen ble satt i gir og den første helgen i september skulle tilbringes sammen med caravanfolk vi aldri hadde møtt før. Altså det gode campingliv.
Vi kom før Bjørn Viggo, eller Viggo som samtlige på høsttreffet kalte ham. Da vi ankom Hokksund ble vi ønsket velkommen av Ann Kristin, som igjen sendte en mann på sykkel for å hjelpe oss med å finne plass.
Mens satte ut matte og hagemøbler, samt sveivet ut markisen, ankom Bjørn Viggo og kona Tine. De parkerte rett ved siden av, spratt ut av bilen og satte opp markise og vegger i lynfart. Og treffvertplakaten ble hengt opp.
Aktive
Førstehjelpsskrin ble lagt ut. Det samme ble hjertestarter, og Viggo rekker å forklare at som treffverter skal han og kona også passe på at alle trives og at de prøver å hilse på alle. Altså prototypen på en ekte hjelpsom caravanist.
Tine forsvinner først av gårde for å gjøre klar til åpningstale, aktiviteter og møte andre caravanvenner. Dette har de holdt på med i mange år.
Først var de som familiefolk flest innen caravanlivet campingvogneiere. Deretter ble det bobil, forklarer han, mens det hele tiden strømmer til folk som kommer for å hilse på utenfor den nyvaskede og blanke Knaus-bobilen.
Mye moro
Selv er han fra Porsgrunn, mens kona har han lurt med seg fra Tønsberg, forteller han, men opprinnelig er hun fra Byåsen i Trondheim. Og dialekten derfra har hun beholdt.
– Jeg vokste opp i Byåsen, men det er mange år siden. Det er i Tønsberg jeg har bodd lengst, forklarer Tine, når vi igjen treffer på henne inn i mellom mange aktiviteter.
For det blir både ballkasting, purreløkkasting, kasting på stikka, saueskinnskasting, og mye annen moro denne helga. Også her er ekteparet aktive deltakere.
Meldte overgang
I saueskinnkastingkonkurransen ble Oddvar Sivertsen fra Andenes vinner. Han og kona hans har i likhet med artikkelforfatteren flyttet fra nord til Sandefjord, og caravanlivet i nord har blitt byttet med medlemskap og turer sammen med likesinnede hos Vestfold Søndre.
– Bedre klima og at vi hadde lyst på forandringer gjorde at vi flyttet sørover, men det var først i fjor vi meldte overgang. Fram til da hadde vi vært med hos Andøy Caravan i mange år. I 2015 fikk vi «ti års årsnåla», forteller Oddvar, som også har vært leder av caravanklubben der i tre år.
Samme system
Å være med i caravanklubb, delta på treff og møte folk som man har felles relasjoner med, synes han er viktig om man bor i nord eller sør.
– Det er morsomt å komme til et system som er det samme. Det er akkurat samme system, mener Oddvar Sivertsen, som også har startet campinglivet med campingvogn.
– I nord var vi «fastliggere» på campingplass. Der hadde vi både campingvogn og bobil. Nå har vi bare bobil. Her nede i sør har vi lyst til å reise og oppleve mye, forklarer han.
Trivelig omgangskrets
BoCMs redaktør traff også på ytterligere en nordlending på høsttreffet. Per Arnt Robertsen, som forteller at han opprinnelig er fra Narvik. Også han har funnet seg til rette og skaffet seg en trivelig omgangskrets i caravanmiljøet.
– Jeg har bodd her i sør siden 1975. Først var jeg innom Oslo, men i dag bor jeg i Åsgårdstrand, forteller Per Arnt Robertsen, som rundt år 2000 startet det gode caravanlivet.
– Først som barnefamilie med campingvogn og spikertelt. Så gikk vi over til bobil da barna ble voksen, og i dag har vi også gleden av å kunne ha med barnebarn på turer, smiler han.
